Svangerskapsdiabetes
Gravide kvinner har et høyere insulinbehov enn vanlig. Dersom ikke cellene i bukspyttkjertelen er i stand til å produsere og skille ut insulin tilsvarende det økte behovet, kan svangerskapsdiabetes oppstå.
Cirka 1 % av alle gravide får svangerskapsdiabetes. Ofte brukes denne betegnelsen om tre ulike typer av svangerskap og diabetes:
Tilstanden gir ofte ingen symptomer, men ettersom alle gravide i Norge følges så godt opp, oppdages de fleste tilfellene tidlig slik at det er liten risiko for fosteret. Likevel er det viktig å være klar over at diabetes under svangerskapet kan skape problemer for fosteret. Eksempler på dette er at risikoen for spontanabort er økt i første del av svangerskapet. Senere i svangerskapet er det en økt risiko for svangerskapsforgiftning og flere gravide med diabetes føder for tidlig. Fødselen kan også bli vanskelig, fordi barn av mødre med diabetes kan få en høyere fødselsvekt. Det er derfor viktig å ha god kontroll på blodsukkeret gjennom hele svangerskapet - både for de som utvikler svangerskapsdiabetes, men også for de som har diabetes før de blir gravide.
Forskere mener at svangerskapsdiabetes kan forebygges med fysisk aktivitet før eller tidlig i svangerskapet.
Funn som gir mistanke om svangerskapsdiabetes:
I tillegg har kvinner som er eldre enn 35 år og innvandrere fra Nord-Afrika og det indiske subkontinent stor risiko for å utvikle svangerskapsdiabetes.
Behandling og oppfølging av svangerskapsdiabetes
Mange kan reguleres med kostendringer og økt fysisk aktivitet, mens andre trenger insulininjeksjoner eller blodsukkersenkende tabletter med virkestoffet metformin.
Etter som alle gravide i Norge følges så godt opp, er det meget liten risiko for fosteret. Kvinner som har diabetes fra før, eller får svangerskapsdiabetes, får ekstra god oppfølging under svangerskapet av et eget team med spesialkompetanse på området. Slike team finnes vanligvis på et sentral- eller regionsykehus. Det er viktig for barnet at moren har et tilnærmet normalt blodsukker gjennom graviditeten. Behovet for insulin endrer seg gjennom svangerskapet, derfor er det nødvendig med hyppige blodsukkermålinger.
Etter svangerskapet
Noen utvikler type 1-diabetes under svangerskapet og beholder den senere. De fleste som får type svangerskapsdiabetes får normalt blodsukker etter fødselen, men cirka 40% vil utvikle diabetes type 2 senere i livet. Denne risikoen kan reduseres ved å spise sunt, være fysisk aktiv og unngå overvekt.
Cirka 1 % av alle gravide får svangerskapsdiabetes. Ofte brukes denne betegnelsen om tre ulike typer av svangerskap og diabetes:
- Diabetes type-1 som oppstår i løpet av svangerskapet.
- De som allerede har diabetes type-2, men der sykdommen ikke oppdages før under graviditeten.
- Diabetes eller nedsatt glukosetoleranse som utvikles i løpet av svangerskapet, og der blodsukkeret vanligvis normaliseres igjen etter graviditeten. Dette kalles også den ”egentlige” svangerskapsdiabetes.
Tilstanden gir ofte ingen symptomer, men ettersom alle gravide i Norge følges så godt opp, oppdages de fleste tilfellene tidlig slik at det er liten risiko for fosteret. Likevel er det viktig å være klar over at diabetes under svangerskapet kan skape problemer for fosteret. Eksempler på dette er at risikoen for spontanabort er økt i første del av svangerskapet. Senere i svangerskapet er det en økt risiko for svangerskapsforgiftning og flere gravide med diabetes føder for tidlig. Fødselen kan også bli vanskelig, fordi barn av mødre med diabetes kan få en høyere fødselsvekt. Det er derfor viktig å ha god kontroll på blodsukkeret gjennom hele svangerskapet - både for de som utvikler svangerskapsdiabetes, men også for de som har diabetes før de blir gravide.
Forskere mener at svangerskapsdiabetes kan forebygges med fysisk aktivitet før eller tidlig i svangerskapet.
Funn som gir mistanke om svangerskapsdiabetes:
- Sukker i urinen
- Tidligere tilfeller av svangerskapsdiabetes
- Mistanke om stort foster
- Tidligere født barn med fødselsvekt over 4500 gram
- Tilfeller av diabetes i familien
- Overvekt
I tillegg har kvinner som er eldre enn 35 år og innvandrere fra Nord-Afrika og det indiske subkontinent stor risiko for å utvikle svangerskapsdiabetes.
Behandling og oppfølging av svangerskapsdiabetes
Mange kan reguleres med kostendringer og økt fysisk aktivitet, mens andre trenger insulininjeksjoner eller blodsukkersenkende tabletter med virkestoffet metformin.
Etter som alle gravide i Norge følges så godt opp, er det meget liten risiko for fosteret. Kvinner som har diabetes fra før, eller får svangerskapsdiabetes, får ekstra god oppfølging under svangerskapet av et eget team med spesialkompetanse på området. Slike team finnes vanligvis på et sentral- eller regionsykehus. Det er viktig for barnet at moren har et tilnærmet normalt blodsukker gjennom graviditeten. Behovet for insulin endrer seg gjennom svangerskapet, derfor er det nødvendig med hyppige blodsukkermålinger.
Etter svangerskapet
Noen utvikler type 1-diabetes under svangerskapet og beholder den senere. De fleste som får type svangerskapsdiabetes får normalt blodsukker etter fødselen, men cirka 40% vil utvikle diabetes type 2 senere i livet. Denne risikoen kan reduseres ved å spise sunt, være fysisk aktiv og unngå overvekt.